Healing og hester – hestens helende kraft

Anne-Maria S. Håndstad • 4. september 2026

Healing og hester – hestens helende kraft


Healing og hester – hestens helende kraft

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive om hva hesten egentlig gjør for oss mennesker.

Jeg mener at alle dyr hjelper oss på et dypere nivå. De er våre hjelpere, våre speil og våre veivisere. Gjennom nærheten og relasjonen til oss kan de bidra til å balansere energien vår. De møter oss med kjærlighet og lærer oss samtidig noe om tillit, takknemlighet og tilstedeværelse.

Det er dette vi kan kalle healing.

Når vi kommer i kontakt med kjærligheten og finner tilbake til balansen i oss selv, kan vi også aktivere vår egen evne til å heles. Healingen kommer ikke bare utenfra. Den vekkes innenfra – fra vår egen styrke, vår egen livskraft og vårt dypeste selv.

Derfor opplever jeg at ordene healing og hester hører naturlig sammen.


Hesten har fulgt mennesket gjennom historien

Gjennom tidene har hesten vært et av menneskets viktigste dyr. Den har vært vårt fremkomstmiddel, vår arbeidskamerat og vår venn.
Den har vært nødvendig i jordbruket, i krig og på reiser. Hesten har båret oss, hjulpet oss og stått ved vår side gjennom generasjoner.

Det er som om den alltid har hatt en egen forbindelse til mennesket.

Hesten har en iboende god og elskverdig sjel.
Den er svært sensitiv og oppfatter de minste forandringene i menneskene rundt seg.
Den reagerer umiddelbart på kroppsspråket vårt, følelsene våre, spenningene våre og det vi utstråler – også det vi forsøker å skjule.

Derfor er hesten et av våre sterkeste speil.

Den viser oss når vi er urolige.
Den merker når vi er usikre, redde eller mentalt et annet sted.
Men den kjenner også når vi er rolige, tydelige, åpne og til stede.
Hesten ber oss om å være ærlige, for vi kan ikke late som i møte med den.

Gjennom mitt eget liv med hester har jeg forstått dette stadig dypere.

Et helt liv sammen med hester

Jeg begynte å ri på små shetlandsponnier da jeg var åtte år gammel. Som tiåring startet jeg på rideskole, og da jeg var elleve, fikk jeg min første ponnivenn. Han var en del av livet mitt, og jeg stellet og red han i syv år. Det var min første og største kjærlighet.

Siden har hestene fulgt meg gjennom store deler av livet. Jeg har eid åtte hester, drevet egen stall og vært både dressur og konkurranse rytter på elite nivå. Jeg har ridd 3 Lag-NM. Og i de senere år har jeg vært hjelperytter.
Men først og fremst har jeg vært et menneske som har søkt og funnet noe helt eget i nærheten til hesten.

Når jeg ser tilbake, forstår jeg at hver eneste hest har kommet inn i livet mitt med noe jeg trengte akkurat da.

De har møtt meg på forskjellige steder i livet og hjulpet meg på ulike nivåer. Noen har gitt meg trygghet. Andre har lært meg å sette grenser, være tydeligere eller stole mer på meg selv. Noen har gitt meg styrke når jeg har vært sliten, og andre har åpnet hjertet mitt når jeg har hatt behov for å kjenne kjærligheten sterkere.

Dette er en av hovedgrunnene til at jeg alltid har kommet tilbake til hestene.

Jeg kjenner den unike kjærligheten de gir, og hvordan de kan støtte, trygge, roe, nære og balansere oss. Det er nesten vanskelig å beskrive med ord hvor mye et menneske kan motta gjennom nærværet til en hest.

Når hest og menneske blir ett

For meg er ridningen også en viktig del av denne forbindelsen.

Noe av det vakreste jeg vet, er følelsen av å være i ett med et så stort og kraftfullt dyr. En hest kan veie over 600 kilo, og likevel kan kommunikasjonen mellom hest og rytter være så finstemt at den nesten blir usynlig. Lette hjelper, og telepati.

Du tenker en bevegelse, gir et lite signal – og hesten svarer.

Når tilliten, tilstedeværelsen og forståelsen er der, kan det oppstå en helt egen samhørighet. Hesten lytter til deg, og du lytter til hesten. Dere beveger dere sammen, som én enhet.

Det krever at vi er tydelige og trygge, men også myke og lyttende. Å være hestens leder handler ikke om å dominere den. Det handler om å være en person den kan føle seg trygg sammen med – en som viser vei med ro, respekt og kjærlighet.

Dette er også en del av god horsemanship: å forstå hesten på et dypere nivå og bygge en relasjon basert på gjensidig tillit.

Men man trenger ikke å ri for å kjenne hestens healing.

Mange finner stor glede i å leie en hest, børste den, klappe den eller bare være i nærheten av den. Man kan kjøre med hest, gå tur sammen eller sitte stille på jordet og betrakte flokken. Det viktigste er nærværet – møtet med disse store, følsomme dyrene og den sterke kjærlighetsenergien de bærer med seg.


Hesten bringer meg tilbake til øyeblikket

Når jeg rir, kan jeg kjenne det som om jeg går inn i en annen verden. Litt som i filmen Avatar, sagt med et lite smil. Jeg kobler meg til dyret, glemmer alt annet og blir fullstendig til stede her og nå.

Tankene stilner. Tiden forsvinner. Kroppen husker hva den skal gjøre.

Det er som å sykle – når man først har lært det, finner kroppen tilbake til bevegelsen. Alle ledd samarbeider, og det som ellers kan gjøre vondt, trer i bakgrunnen. Jeg bare flyter med dette fantastiske dyret.

For meg finnes det nesten ingen bedre følelse enn å sitte på en hest.

Jeg har forsøkt å slutte å ri flere ganger. Jeg har tenkt at nå er jeg 60 år, og kanskje tiden har kommet for å bruke denne delen av livet på andre ting. Men det fungerer ikke helt slik.

Før eller siden dukker det alltid opp en ny hest. Eller så begynner savnet å melde seg. Hjertet trekker meg tilbake.


Noen epler, et møte – og alt faller på plass

I dag kjente jeg igjen hvor mye dette betyr for meg.

Hesten jeg er hjelperytter for, har gått på beite i to uker. I denne perioden har jeg bare besøkt henne, klappet henne og hatt med noen gulrøtter eller epler.

Likevel skjer det noe i meg hver gang jeg møter henne.

Bare det å se henne og stå i nærheten av henne berører hjertet mitt så sterkt. Jeg kjenner at jeg blir levende. Jeg kjenner meg betydningsfull.
Jeg kjenner at livet er verdt å leve.

Det er noe majestetisk, stort og nesten magisk ved møtet med hesten.

Etter at jeg hadde besøkt henne på jordet i dag og gitt henne et par epler, kjente jeg at jeg var tilbake på plass i meg selv.
Jeg følte meg rolig, hel og i balanse.

Hesten heler meg umiddelbart.

Det fikk meg til å tenke på at jeg lenge har ønsket å skrive mer om hesten. Jeg arbeider med dyrekommunikasjon, men kjenner at jeg også ønsker å løfte frem forbindelsen, mellom hester og healing enda tydeligere.

For hesten gjør så mye mer enn det vi kan se utenfra.

Den bærer oss ikke bare på ryggen. Den kan også bære oss gjennom sorg, uro, ensomhet og vanskelige perioder i livet. Den hjelper oss tilbake til kroppen, pusten, hjertet og øyeblikket.

Med hele meg kan jeg si:


Hesten hjelper meg på alle nivåer.

Anne-Maria 2 september 2026



Av Anne-Maria S. Håndstad 30. august 2026
En folkekonge med et stort hjerte Hans Majestet Kong Harald V døde i dag, 28 august. klokken 06.35. Det er en svært trist dag for Norge. Kong Harald var et varmt, rettferdig og medmenneskelig menneske. Han så folket sitt – ikke bare som en konge, men som et menneske som selv hadde opplevd både sorg, motstand og krevende valg. Han mistet sin mor da han bare var 17 år. Senere valgte han kjærligheten og giftet seg med Sonja Haraldsen, en kvinne fra folket – ikke fra en kongelig eller adelig familie. Allerede tidlig viste han dermed at kjærligheten og mennesket kunne være viktigere enn gamle forventninger og tradisjoner. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Norge fikk nettopp denne kongen i vår tid. Kong Harald møtte verden med et åpent hjerte og arbeidet for fellesskap, inkludering og respekt for menneskers forskjellighet. Han minnet oss om at vi alle tilhører Norge, uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvem vi elsker, eller hvordan vi velger å leve våre liv. Han sto ved siden av oss i sorgen og i gleden. Når landet vårt opplevde tragedier, kriser og vanskelige perioder, stilte han opp. Med varme og kloke ord forsøkte han alltid å samle oss og minne oss på at vi hører sammen. Også i sin egen familie viste han raushet og respekt for at mennesker må få velge sine egne liv. Han hadde selv kjempet for retten til å gifte seg med den han elsket, og han ga sine barn rom til å finne sine egne veier – også når valgene brøt med tradisjonelle forventninger. I en urolig verden trenger vi mennesker som går foran og viser vei. Vi trenger trygge holdepunkter – veivisere og bautaer som minner oss om kjærligheten, fellesskapet og det menneskelige i oss. For meg var Kong Harald et slikt menneske. Han viste oss at en konge ikke bare skal stå over folket, men sammen med folket. Jeg er dypt takknemlig for den kongen vi har fått ha. For varmen hans, humoren, klokskapen og måten han bar rollen sin på. Han etterlater seg viktige verdier som vi nå må føre videre: åpenhet, medmenneskelighet, rettferdighet og respekt for hverandres forskjellighet. Takk, Kong Harald, for at du var hele Norges konge – og en konge med et stort hjerte. Hvil i fred. 🇳🇴
Av Anne-Maria S. Håndstad 15. august 2026
Spiralen – en bevegelse gjennom livet
Av Anne-Maria S. Håndstad 5. august 2026
Snøftus fant veien hjem til oss – igjen og igjen