For dere som har lest boken Dyrenes indre budskap, husker dere kanskje historien om den lille kattungen som kom på besøk til oss her i Kardamili i Hellas.
Han hadde tett nese, var syk og trengte hjelp. Sammen med søsknene sine fikk han behandling, og historien om dem er beskrevet i boken.

Da vi møtte dem, hadde de det som sannsynligvis var en kraftig virusinfeksjon. Katte covid. De hadde grønt snørr, øyekatarr og var i dårlig form.
Jeg behandlet dem i flere dager med blant annet med Rescue-Remedy dråper rundt nese og øyne, de fikk mat, yoghurt og omsorg.
I løpet av ferien ble alle kattungene friske. Det var utrolig fint å få oppleve.

Den lille hankatten kalte vi Snøftus.

Året etter når vi var på ferie samme sted, kom han tilbake.
Han hadde vokst seg til en ung, energisk og svært pratsom katt.
Han parkerte nærmest på verandaen vår i to uker. Han ventet på oss hele dagen, lå i fanget vårt, malte høyt og oppførte seg som om han var vår egen katt.

Og nå er vi her på ferie igjen, på samme sted i hellas – for tredje året.

I går hørte jeg plutselig et kjent mjau. Jeg kjente det igjen med én gang.
Det ble bare høyere og høyere.
Så kom Snøftus opp på bordet på verandaen, stilte seg foran vinduet og mjauet høyt, som om han ville si:

«Nå er jeg her! Jeg vet at det er dere!»

Det var et helt fantastisk øyeblikk.

Han er akkurat den samme som i fjor – kanskje enda mer energisk, enda mer pratsom og nesten litt underernært på kos.
Siden i dag, han har ligget i fanget til mannen min som om han skulle vært verdens største sofakatt, vist takknemlighet og tilgitt.
Enten vil han ha mat, eller så vil han bare ha kos, kos og enda mer kos. Og når vi går ut for å bade eller spise, ligger han der igjen i varmen og venter på oss.
Det er nesten som om han ikke tør å forlate huset i tilfelle vi skulle komme tilbake. ( Han sier mine turister )
Dette er svært rørende og for meg er dette en vakker påminnelse om noe viktig:

Dyr husker.

De husker omsorg.
De husker trygghet.
De husker hvem som var der da de trengte hjelp.

Så hvis du møter et dyr på din vei som trenger litt støtte – om det er mat, vann, sårbehandling eller bare litt omsorg – ta deg tid hvis du har mulighet.
Små handlinger kan bety hele verden for et dyr.

Og belønningen? Den kommer ofte tilbake på de mest rørende måter.

Snøftus er et levende bevis på det.

Han oppfører seg nesten som om han eier oss.

Og vet du hva?

Det gjør han nesten også.

Anne-Maria- Kardamilli juli 2026