Når spiralen viser seg – et tegn på bevegelse og vekst

Anne-Maria S. Håndstad • 15. august 2026

Spiralen – en bevegelse gjennom livet


Når spiralen viser seg – et tegn på bevegelse og vekst


De siste dagene har spiralen vist seg for meg to ganger i naturen.

Først en spiral av kongler i skogen på sopptur. Så, noen dager senere, oppdaget jeg den igjen – denne gangen i vannbøtta til hesten.

Spiralen viser på to forskjellige steder. I to forskjellige elementer, dette er spennende.

Spiral i jord og vann.

For når det samme symbolet møter oss flere ganger, kan vi velge å gå forbi. Eller vi kan stoppe og spørre:

Er det noe livet forsøker å speile for meg nå? Et tegn?

Spiralen er et av naturens eldste mønstre. Vi finner den i kongler og solsikker, i sneglehus,i skyer, i planter og virvler i vann. Vi ser den i stormer og langt ute i universet, i galaksenes form.

Den finnes i det lille og i det enorme.

Og kanskje er det fordi spiralen forteller noe grunnleggende om selve livet:

Livet beveger seg ikke alltid i rette linjer.

Vi tror ofte at utvikling betyr at vi skal legge noe bak oss og aldri møte det igjen. Men livet fungerer ikke nødvendigvis slik.

Vi kommer tilbake til mennesker, følelser, steder, spørsmål og gamle mønstre.

Og noen ganger kan vi tenke:

Hvorfor er jeg her igjen? Jeg trodde jeg var ferdig med dette.

Men spiralen sier og viser deg dette:

At du står kanskje ved et sted som ligner, men du møter det fra et nytt punkt i din egen utvikling. En test, et tegn, en påminnelse.

Du har beveget deg.

Du ser ting annerledes.
Du kjenner annerledes.
Du forstår mer.

Du har kommet rundt én gang til.

Den første spiralen kom gjennom konglene.

Det føles betydningsfullt.

For konglen bærer frøet. Og inne i frøet ligger muligheten til et helt nytt tre.

Frøet trenger ikke vite hvordan det skal bli et tre. Det trenger ikke planlegge grenene sine eller presse frem veksten.

Det bærer allerede retningen i seg.

Slik kan konglen minne oss om noe vi mennesker lett glemmer:

Du trenger ikke konstruere alt som skal komme. Noe av det ligger allerede som et frø i deg.

Det skal få modnes.

Det skal få åpne seg.

Det skal få vokse når tiden er riktig.

Vannet – det som skal få bevege seg

Så viste spiralen seg igjen.

Men denne gangen i vann.

Og energien forandrer seg.

Jorden gir form.
Vannet gir bevegelse.

Vannet holder ikke fast. Det finner veien rundt steinen, følger landskapet og beveger seg videre. Som en elv, livets elv.

Og akkurat denne spiralen viste seg i vannet til en hest.

Det gir enda et lag til symbolet.

For hesten kan symbolisere livskraft, frihet, instinkt, veiviser og bevegelse.

Jord. Vann. Dyr.

Som om noe beveger seg fra det materielle, gjennom følelsene og videre inn i selve livskraften.

Budskapet jeg kjenner i dette er:

Fra å forsøke å holde livet – til å la livet bevege deg.

Innover – og så utover igjen

Spiralen har også en annen hemmelighet.

Den kan føre oss innover.

Lag for lag beveger vi oss mot sentrum. Mot stillheten. Mot kjernen. Mot det stedet hvor vi ikke lenger trenger alle svarene utenfra.

Men reisen stopper ikke nødvendigvis der.

For fra sentrum kan spiralen begynne å åpne seg utover igjen.

Da kommer en annen måte å leve og skape på.

Ikke:

Hva må jeg få til?

Men:

Hva ønsker livet å uttrykke gjennom meg?

Kanskje er det nettopp dette spiralen forsøker å lære oss.

Vi trenger ikke alltid presse frem neste kapittel.

Noen ganger må vi bli stille nok til at det neste kapittelet kan finne oss.

Og når jeg lytter intuitivt gjennom spiralene, kommer disse ordene:

Du leter etter veien, men du står allerede i den.

Vi viser deg ikke en rett linje, fordi din vei aldri var ment å være rett.

Du har beveget deg gjennom de samme portene mange ganger.

Kjærlighet. Tap. Natur. Dyr. Skapelse. Frykt. Mot. Stillhet.

Du trodde noen ganger at du var tilbake.

Men se spiralen.

Du var aldri tilbake.

Du var dypere. Nærmere. Mer bevisst.

Konglen bærer det som ennå ikke har fått vokse.

Vannet bærer det som ikke lenger skal holdes fast.

Og livskraften tar imot.

Ikke press frem det neste.

La også livet komme mot deg.

Det du skal skape videre, skal ikke bare komme fra viljen.

Det skal vokse fra forbindelsen mellom jorden under føttene dine, hjertet i deg og alt levende omkring deg.

For kanskje er spiralen heller ikke et svar.

Spiralen er en bevegelse.

En bevegelse mellom det vi har vært, det vi er og det vi er i ferd med å bli.

Og kanskje er dens vakreste budskap nettopp dette:

Du skal ikke lukke sirkelen.

Du skal åpne spiralen. 🌀

Du skal være i bevegelse.


Anne-Maria 15. August 2026


Av Anne-Maria S. Håndstad • 4. september 2026
Healing og hester – hestens helende kraft
Av Anne-Maria S. Håndstad • 30. august 2026
En folkekonge med et stort hjerte Hans Majestet Kong Harald V døde i dag, 28 august. klokken 06.35. Det er en svært trist dag for Norge. Kong Harald var et varmt, rettferdig og medmenneskelig menneske. Han så folket sitt – ikke bare som en konge, men som et menneske som selv hadde opplevd både sorg, motstand og krevende valg. Han mistet sin mor da han bare var 17 år. Senere valgte han kjærligheten og giftet seg med Sonja Haraldsen, en kvinne fra folket – ikke fra en kongelig eller adelig familie. Allerede tidlig viste han dermed at kjærligheten og mennesket kunne være viktigere enn gamle forventninger og tradisjoner. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Norge fikk nettopp denne kongen i vår tid. Kong Harald møtte verden med et åpent hjerte og arbeidet for fellesskap, inkludering og respekt for menneskers forskjellighet. Han minnet oss om at vi alle tilhører Norge, uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvem vi elsker, eller hvordan vi velger å leve våre liv. Han sto ved siden av oss i sorgen og i gleden. Når landet vårt opplevde tragedier, kriser og vanskelige perioder, stilte han opp. Med varme og kloke ord forsøkte han alltid å samle oss og minne oss på at vi hører sammen. Også i sin egen familie viste han raushet og respekt for at mennesker må få velge sine egne liv. Han hadde selv kjempet for retten til å gifte seg med den han elsket, og han ga sine barn rom til å finne sine egne veier – også når valgene brøt med tradisjonelle forventninger. I en urolig verden trenger vi mennesker som går foran og viser vei. Vi trenger trygge holdepunkter – veivisere og bautaer som minner oss om kjærligheten, fellesskapet og det menneskelige i oss. For meg var Kong Harald et slikt menneske. Han viste oss at en konge ikke bare skal stå over folket, men sammen med folket. Jeg er dypt takknemlig for den kongen vi har fått ha. For varmen hans, humoren, klokskapen og måten han bar rollen sin på. Han etterlater seg viktige verdier som vi nå må føre videre: åpenhet, medmenneskelighet, rettferdighet og respekt for hverandres forskjellighet. Takk, Kong Harald, for at du var hele Norges konge – og en konge med et stort hjerte. Hvil i fred. 🇳🇴
Av Anne-Maria S. Håndstad • 5. august 2026
Snøftus fant veien hjem til oss – igjen og igjen