Fra kyllingen:
Jeg kommer til deg som noe mykt, lite og tilsynelatende sårbar skapning. 
Likevel bærer jeg i meg kraften til å bryte meg ut av et skall og ta fatt på livet. 
Jeg bryter ut av mitt skall for å greie å leve livet, nå mine muligheter, se lyset og kjenne varmen fra solen. 
Leve mitt tildelte liv.

Kylling er brukt som symbol på påsken – men hva er det den egentlig viser deg:
Kanskje at livet alltid finner sin vei.

Fargen gul er symbol på påske, lys, sol og oppvåkning etter vinter, og ny livskraft.

Hva om du setter opp speilet og spør? Hva er ditt skall?
Er det frykt, gamle mønstre, behovet for å være ‘riktig’?
Du banker kanskje forsiktig fra innsiden …
men du er ment å bryte gjennom, akkurat som kyllingen.

Ikke vent på at noen skal åpne skallet for deg.
Du har alt i deg allerede, din egen kraft, din vilje, din evne til å leve.

For selv det sterkeste liv begynner som noe mykt, sårbart og vakkert.

Kyllingen bærer en veldig ren energi – uskyld, nytt liv og motet til å starte på nytt uten å vite helt hvordan.

Husk at påsken er tegnet på nytt liv, som kyllingen som bryter seg ut av eggeskallet.

Fra utsiden kan egget virke lukket, beskyttet og helt. Men på innsiden skjer det noe.
Livet vokser, modnes, samler kraft – helt til det en dag ikke lenger kan bli der inne.
Skallet må sprekke.

Slik er det også i oss.

Påsken bærer en energi av transformasjon. Det handler ikke nødvendigvis om store, dramatiske endringer, men om en rolig indre oppvåkning.
En bevegelse fra det som har vært tungt, til noe lettere.
Fra det lukkede, til det mer åpne.
Fra kontroll til tillit.

Kyllingen vet ikke hvordan verden utenfor ser ut. Den vet bare én ting: det er på tide å bryte gjennom.

Kanskje er det akkurat det du også kjenner.

Mange kan i denne tiden oppleve en dypere lengsel etter fred. Mindre kamp, mindre indre uro – og mer aksept.
Det er som om noe i deg ønsker å finne tilbake til en enklere og mer ekte måte å være på.
Som om du er ferdig med å presse, kjempe eller holde fast i det som ikke lenger føles sant.

Skallet kan være mange ting: gamle mønstre, frykt, behovet for kontroll eller roller du har vokst ut av.
Og selv om det en gang beskyttet deg, er det ikke ment å være ditt hjem for alltid.

Kanskje er det nettopp dette påsken inviterer oss til:
Å gi slipp på det gamle –
og skape plass for det som ønsker å bli født i oss.

For det er ikke meningen at skallet skal fjernes utenfra. Det må brytes innenfra. I ditt tempo. På din måte.

Med ønske om alt godt i påsken

Hilsen

Anne-Maria