Et hoggormbitt - en på minnelse om å stoppe opp

Anne-Maria S. Håndstad • 1. mai 2026

Et hoggormbitt -  en på minnelse om å stoppe opp


Er et hoggormbitt – en påminnelse om å stoppe opp?

Ja, noen ganger trenger vi en tydelig stopp.
Et signal vi ikke kan overse.

Et hoggormbitt kan være nettopp det – en grense som er overskredet.
Noe i deg, eller rundt deg, har blitt presset litt for langt. Ikke nødvendigvis dramatisk, men kanskje har du over tid gått forbi dine egne signaler.

Slangen reagerer når grensene i naturen brytes.
Og det fikk jeg selv erfare her om dagen,
jeg nettopp det: et hoggormbitt.
En hendelse som i øyeblikket føltes dramatisk, men som i ettertid har åpnet opp for refleksjon, undring – og en dypere forståelse.


Når grensene nås

Et hoggormbitt kan, på et symbolsk plan, handle om grenser.
Om noe som er blitt presset for langt.

Ikke nødvendigvis på en voldsom eller synlig måte – men kanskje gjennom små overtramp over tid. Når vi går litt forbi oss selv. Ignorerer signalene kroppen gir. Fortsetter, selv om noe inni oss ber oss stoppe.

I naturen jobber for å opprette holde balansen,  slangen trer inn når grensene trengs å brytes.
Den sier ifra.

Og denne gangen ble jeg den som fikk kjenne det.


Et litt spesielt sammentreff

Det som gjør denne opplevelsen ekstra spesiell, er timingen.

Jeg har nettopp gitt ut boken Dyrenes indre budskap – en bok som blant annet inneholder en kommunikasjon med hoggorm.

Der ligger jeg altså, på sykehuset, til overvåkning i hele 7 timer…
Og begynner å stille spørsmål:

Hvorfor skjedde dette?
Hvorfor akkurat nå?

Og så slår det meg – nesten litt komisk:
Jeg har jo allerede “snakket” med hoggorm.


Når bitene faller på plass

Når jeg kommer hjem,  hentet jeg frem teksten fra boken og leste den på nytt.

Og det som møtte meg, traff.
Rett inn.

Budskapet ga mening – ikke bare generelt, men konkret i det jeg sto i.
Som om noe falt på plass.

Det var en sterk opplevelse.
Igjen en ny oppvåkning – klar og tydelig tale fra Hoggorm..

Og kanskje det som rørte meg mest, var følelsen av takknemlighet.
For at det jeg sto i og opplevde i denne hendelsen hang sammen med innholdet i samtalen.
For at arbeidet mitt faktisk kan fungere slik jeg har håpet.


En bok som lever

Da jeg skrev Dyrenes indre budskap, var ønsket mitt at den skulle være mer enn bare en bok.

At den kunne være et oppslagsverk.
En støtte.
En åpning inn til en dypere forståelse av møtene vi har med dyr – og kanskje også med oss selv.

Denne opplevelsen minnet meg på nettopp det.

At svar noen ganger allerede finnes – vi må bare huske å gå tilbake og lytte, være i kontakt med naturen.


En invitasjon

Kanskje har du også opplevd hendelser som stopper deg litt opp?
Som får deg til å stille spørsmål?

Kanskje ligger det noe der, under overflaten, som ønsker å bli sett.

Hvis du er nysgjerrig på hva hoggormen formidler – og hvilke dypere perspektiver som kan ligge i møte med dyr – så finner du det i boken.

Dyrenes indre budskap 🐍✨



Noen ganger er det nettopp det uventede som åpner døren.
Og noen ganger… kommer budskapet i form av et bitt.


Til ettertanke

Anne-Maria


Av Anne-Maria S. Håndstad • 4. september 2026
Healing og hester – hestens helende kraft
Av Anne-Maria S. Håndstad • 30. august 2026
En folkekonge med et stort hjerte Hans Majestet Kong Harald V døde i dag, 28 august. klokken 06.35. Det er en svært trist dag for Norge. Kong Harald var et varmt, rettferdig og medmenneskelig menneske. Han så folket sitt – ikke bare som en konge, men som et menneske som selv hadde opplevd både sorg, motstand og krevende valg. Han mistet sin mor da han bare var 17 år. Senere valgte han kjærligheten og giftet seg med Sonja Haraldsen, en kvinne fra folket – ikke fra en kongelig eller adelig familie. Allerede tidlig viste han dermed at kjærligheten og mennesket kunne være viktigere enn gamle forventninger og tradisjoner. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Norge fikk nettopp denne kongen i vår tid. Kong Harald møtte verden med et åpent hjerte og arbeidet for fellesskap, inkludering og respekt for menneskers forskjellighet. Han minnet oss om at vi alle tilhører Norge, uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvem vi elsker, eller hvordan vi velger å leve våre liv. Han sto ved siden av oss i sorgen og i gleden. Når landet vårt opplevde tragedier, kriser og vanskelige perioder, stilte han opp. Med varme og kloke ord forsøkte han alltid å samle oss og minne oss på at vi hører sammen. Også i sin egen familie viste han raushet og respekt for at mennesker må få velge sine egne liv. Han hadde selv kjempet for retten til å gifte seg med den han elsket, og han ga sine barn rom til å finne sine egne veier – også når valgene brøt med tradisjonelle forventninger. I en urolig verden trenger vi mennesker som går foran og viser vei. Vi trenger trygge holdepunkter – veivisere og bautaer som minner oss om kjærligheten, fellesskapet og det menneskelige i oss. For meg var Kong Harald et slikt menneske. Han viste oss at en konge ikke bare skal stå over folket, men sammen med folket. Jeg er dypt takknemlig for den kongen vi har fått ha. For varmen hans, humoren, klokskapen og måten han bar rollen sin på. Han etterlater seg viktige verdier som vi nå må føre videre: åpenhet, medmenneskelighet, rettferdighet og respekt for hverandres forskjellighet. Takk, Kong Harald, for at du var hele Norges konge – og en konge med et stort hjerte. Hvil i fred. 🇳🇴
Av Anne-Maria S. Håndstad • 15. august 2026
Spiralen – en bevegelse gjennom livet