Ildhestens år - jeg holder ikke igjen det som vil leve gjennom meg

Jeg holder ikke igjen det som vil leve gjennom meg

Noen ganger vet kroppen før kalenderen gjør det.
Slik var det for meg og hesten en januardag i år.

Jeg var ute og red. Solen sto klar og sterk på himmelen, snøen var hvit, kald og jeg følte meg levende. Hesten min var sprek, våken og full av fremdrift.
Hvilken energi hun har i dag, midt i dette slo tanken meg:
Vi er fortsatt i januar – og likevel kjennes det som noe nytt allerede er her. En ny kraft på vei?

Hesten var særdeles våken, fråden sto, prusten rask, hjerte banket hardt, jeg kunne kjenne det i hele meg, med hevet hode, toppede ører beveget hun seg raskehurtige  steg som hun ville oppdage noe spennende rundt neste sving. Det var t bare å puste ned i magen og tenke, dette går fint: )

Illhestens år, tanken slo meg? Men kalenderen sier at Ildhestens år begynner senere. Den begynner først den 17. februar 2026. Dette er et spesielt, kraftfullt år som inntreffer hvert 60. år, og det markerer en periode med høy energi, fokus på frihet, rask endring og dristige nystarter. Kinesisk astrologi forbinder 2026 med Yang-ild og hesten, noe som signaliserer stor transformasjon. Så det vil bli endringer, det vil bli bevegelser.

Men naturen, kroppen og dyrene følger ikke menneskeskapte datoer. De følger rytme. Bevegelse, intesjon og instinkt. De lever i kontakt med alt som er, skifter, overgang, de kjenner det natulig, og noen energier varsler seg selv.

Slangens år – det jeg opplever som et salig, stille og dypt år – har handlet om modning. Om lære å lytte ennå dypere, vente, gi rom.
For meg har det vært et år med indre arbeid, realisere drømmer, bli kjent med kroppens signaler og dype møter med dyr.
Et år der mye jeg har jobbet innover med ønske om ennå dypere bevissthet.

Men nå kjenner jeg at Ildhestens energi er annerledes.

Der Slangen hvisker, beveger Hesten seg.
Der Slangen venter, går Hesten frem.
Der Slangen samler visdom, ber Hesten oss om å leve den fullt ut.

Det Ildhestens år ber meg – og kanskje også deg
er å holde mindre igjen, det er et kraftfull år, der mye skjer.

Å stole på kroppens ja.
Å følge det som gir liv, ikke bare det som er trygt.
Å tre frem uten å forklare det i stykker.

For meg viser dette seg tydelig gjennom dyrene. De kommer ikke lenger bare med budskap om det som er vondt eller vanskelig, men om det som vil leves. Om retning. Om sannhet. valg som er ærlige.

Ildhestens år tåler ikke utsettelse.
Det tåler heller ikke at vi bærer andres frykt eller ansvar.

Det inviterer til klarhet, bevegelse og tillit.

Min personlige vison inn i dette året er enkel, men krevende:

Jeg holder ikke igjen det som vil leve gjennom meg.

Kanskje har du din egen setning.
Kanskje kjenner du også at noe allerede er i bevegelse, 

Når hesten løper foran tiden,
er det fordi sjelen allerede har sett veien. 🐎🔥

Maleriet av hesten som reiser seg

Før jul ble jeg 60 år. Jeg var på en kunstutstilling og kjøpte en kunst verk av Steinar Caspari, der en sittende hest er på vei til å reise seg.
Den bærer kraft, styrke og en ny start. Bildet heter «Horsers kan be pink to»

Motivet er en hest som sitter – men er i ferd med å reise seg.

For meg rommer bildet alt det Ildhestens energi handler om.
Ikke eksplosiv kraft, men samlet kraft.
Ikke flukt, men beslutning.

Dette er øyeblikket før bevegelsen.
Når styrken allerede er til stede i kroppen,
og det eneste som gjenstår, er viljen til å reise seg.

Hesten i bildet bærer både ro og fremdrift.
Den har vært nede. Den har samlet seg.
Og nå – reiser den seg inn i noe nytt.

Slik opplever jeg også overgangen vi står i nå.
Ikke som et brudd, men som en oppreisning.
En ny start som kommer innenfra.

Bildet minner meg på at ekte kraft ikke haster.
Den vet når tiden er inne.

Og kanskje er det nettopp der vi er nå.

Det var umulig for meg å la være å kjøpe bildet.
Jeg ønsket meg det i gave fra venner og familie– men kroppen ventet ikke. Pulsen var som hos et barn. Jeg måtte bare ha det.

Jeg elsker bildet.

Den sittende heste som er på vei opp.
bærer smerte – og nettopp derfor også styrke.
Den vakre kroppen rommer både det som har vært tungt, og den nye kraften som samler seg før bevegelsen.

For meg handler dette ikke bare om en hest, men om et øyeblikk i livet.
Når man ikke reiser seg for å bevise noe,
men fordi tiden er inne.

Bildet speiler en ny start, ikke som flukt fra smerte,
men som en oppreisning gjennom den.

Kanskje er det dette Ildhestens energi minner oss om:
At kraft ikke alltid kommer i sprang,
men i det stille øyeblikket der vi kjenner
ja – nå.

Jeg bare visste at dette bildet må jeg ha, noen Kunstverk velger oss.
Dette gjorde dette kunstverk av Steinar Caspari.
Motivet av hesten som sitter – men er i ferd med å reise seg.
Den bærer smerte, verdighet og ny kraft – alt på én gang.

Jeg ble helt hekta med én gang. Det var ikke et valg, men en gjenkjennelse.
Akkurat slik Ildhestens energi kjennes nå:
samlet, levende og klar til ny bevegelse.

Men jeg visste ikke da, denne sammenhengen med Illhesten, den oppdaget jeg ikke før nå.

Varm hilsen
Anne-Maria 🐎🔥