Når dyrenes tegn og energier møtes.

Jeg hadde nylig en dyresamtale med en katt som virkelig slet med helsa.
Hun hadde vært hos dyrlegen, men de fant ingen tydelig årsak til plagene hennes. Eier tok derfor kontakt med meg for en dyresamtale, i håp om å forstå hva som var feil med katten.

I samtalen kom det klart frem at katten opplevde smerter og ubehag på høyre side av hode – en infeksjon i øret som trakk ned mot hals og nese. Det var også et traume lagret i halsen hennes, så hun greide ikke spise. Eier hadde litt antibiotika igjen fra tidligere behandling og startet, opp igjen denne behandlingen. I tillegg fikk pus blomstermedisin.

Dagen etter denne samtalen skjer noe som setter meg dypt i ettertanke. Jeg finner min egen huskatt skadet. Hun har bitt i strupe, hals og øre. Områdene er betente, hun har sterk feber og er tydelig medtatt. Det blir et akuttbesøk hos dyrlegen denne fredagen, og jeg og min yngste sønn

haster av gårde. Hun blir behandlet, får smertelindring og antibiotika. Det viser seg heldigvis at spiserøret ikke er skadet. 

Lørdag morgen når jeg kjører til apoteket for å hente medisinene hennes, ser jeg en påkjørt grevling ligge i veikanten. Jeg stopper, og ser at den er død. Når jeg ser nærmere, legger jeg merke til kjeven og tennene – og jeg forstår umiddelbart at bittene på min katt stemmer med disse tennene.

Det er en grevling hun har vært i kamp med.

I etterkant tar jeg en dyresamtale med grevlingen, han har et budskap.

Grevlingen kom med budskap om klarhet og kraft:
«Slutt å kompromisse. Kjemp for det du tror på.»

Grevlingen fremstår som modig og frykter ingen. Han står støtt i seg selv og viker ikke når noe er viktig. Samtidig bærer budskapet hans en dypere nyanse – en påminnelse om balanse. For i kampen for å stå opp for seg selv, finnes det også en fare, å tippe over i ego, grådighet eller det å ta mer enn man trenger, uten respekt for andre og deres liv.

Å kjempe for det man har kjært i sitt hjerte og i sitt liv, bør skje med ydmykhet og respekt. Med bevissthet om at det er bra for helheten. Og det er slik at hvis vi ikke kjemper tappert for det vi tror på og det som er sant for oss, kan det hende vi mister det – kanskje for alltid, og så mister vi også noe av oss selv.

Grevlingens visdom bærer og viser meg derfor disse kvalitetene:
ferdighet, tapperhet, ydmykhet og pågangsmot – i en nødvendig balanse.

Disse opplevelsene med kattene og grevlingen minner meg igjen om at energier arbeider på flere nivå samtidig. De beveger seg gjennom meg, gjennom eieren til katten som tok kontakt, gjennom begge kattene – og gjennom grevlingen.
Liv, død, balanse og læring er vevd sammen i et større bilde, selv når det gjør vondt å se.

Dyrene viser oss veien, ikke bare gjennom ord, men gjennom sine liv og handlinger.
Vår oppgave er å lytte – med åpent hjerte.

I tillegg til disse hendelsen ble jeg samme helg kritisert for mitt arbeide som dyretolk fra en jeg kjenner. Hun skrev og sa jeg er en typisk «just do it dame? Hun mente nok å hylle meg for mitt pågangsmot, iherdighet om å dele kunnskap, skrive bok, holde foredrag og legge ut innlegg på Facebook og Instagram som dyretolk. Men der var en undertone som såret og uroet meg.
Dette skjer samtidig med kattene og grevlingen og jeg velger å gå inn i disse energiene. Her er en timing. Ikke tilfeldighet – men en tydelig resonans.

Denne hendelsen hjalp meg på å se ennå tydeligere hvem jeg er, hva jeg jobber for og hva jeg vil. Hendelsen var med å bevege energi. Og når energi beveges, vil det alltid skje flere ting samtidig:

Noe i meg falt på plass, hendelsen var en projeksjon, ikke sannhet om meg.

Å bli kalt en «just do it-dame» i denne sammenhengen kjennes ikke som en nøytral observasjon, men som et forsøk på å:

·       redusere kraften min

·       bagatellisere motet mitt

·       gjøre tydelighet til noe overfladisk eller truende
·       et stikk som fikk meg til å tvile 

Og her kommer grevlingens budskap sterkt tilbake. «Slutt å kompromisse. Kjemp for det du tror på.»

Jeg forsto at det handler ikke om å være hard eller aggressiv.
Det handler om indre ryggsøyle, stå stødig.

Det er også en klar parallell her:

• Kattene: hals, strupe, øre – uttrykk, stemme, sannhet
• Grevlingen: kamp, territorium, stå for sitt
• Vennen: reagerer når jeg bruker stemmen min og tar plass

Alt peker mot samme tema:
👉 Å være trygg, sann og beholde verdighet i en god balanse

Her er balansen grevlingen snakket om:

Noen mennesker tåler ikke at andre våger.
Ikke fordi det er feil –
men fordi det speiler det de selv ikke tør.

Hvorfor skjer dette samtidig?

For meg er svaret tydelig, selv om det også er vondt:
Energier arbeider på flere nivå samtidig.

De arbeider gjennom meg.
Gjennom eieren som kontaktet meg.
Gjennom begge kattene.
Og gjennom grevlingen.
Og igjennom denne vennen.

Noen ganger bærer én livets konsekvens, slik at en annen kan leve videre. Denne gangen overlevde begge kattene. Grevlingen gjorde det ikke. Det er en brutal, men også dypt naturlig del av livets balanse.

Dyrene er tett forbundet – ikke bare fysisk, men energetisk.
Når vi åpner for å lytte, beveger vi oss inn i et felt der grenser viskes ut, og der budskap, erfaringer og heling kan speiles på uventede måter.

Dette minner meg om hvorfor jeg gjør dette arbeidet.
Ikke for å forklare alt.
Men for å lytte.
For å ære, for å lære og bli ennå mere bevisst.
Og for å minnes at vi alle er vevd inn i det samme levende nettet.



Med ydmykhet og kjærlighet,
Dyretolk Anne-Maria
AnimaEnergi 🐾