En magisk stund i regnet — tillit mellom hest og menneske

"Noen øyeblikk med dyr setter spor dypere enn vi kan forstå i øyeblikket. Sist uke opplevde jeg noe slikt med hesten jeg rir.
Vi ble overrasket av regnet, og det som først kjentes som en utfordring, åpnet seg til en magisk stund — der jeg fikk oppleve hvordan dyrens naturlige visdom kan lede oss, når vi slipper behovet for å styre.

Jeg deler denne opplevelsen her, i håp om at det kanskje kan inspirere deg som leser til å lytte enda dypere til dine egne dyr, og til naturens rytme." Vi ble overasket av regnet når vi var på ridebanen. Det ble så mye regn at jeg måtte stoppe helt opp, det regnet sidelengs, neste hagel og blåste mye. Hesten snudde seg etter regnet, jeg prøvde å styre henne, men hun vred seg og det var som om hun ville ordne opp selv.
Da forsto jeg at dette var naturlig for henne, og at hun gjorde dette for å finne ly i dette uværet. Mens vi sto slik så jeg at de to hoppere på beite faktisk handlet helt likt. De vred og snudde på kroppene sine, synkront med hoppa jeg satt på.

Dette ble helt magisk. Jeg satt slik helt stille i denne hendelsen på hestens rygg i 10 minutter, mens det regnet, nesten haglet, blåste og bøttet ned. Hun flyttet seg til side, litt frem, tilbake, til høyre, til venstre etter behov, og jeg satt bare stille og fulgte med hennes bevegelser i observasjon. Mens jeg satt slik tenkte jeg at her er mere informasjon i det som foregår. Alt virket som det de gjorde synkronisert med regnet og at det var helt naturlig for hestene.

-Jeg tenkte for en vakker og dyp opplevelse!
Jeg kjente at dette var et møte mellom natur, dyr og min sjelsforståelse.
Hvilken opplevelse og glede, for dette var ren dyrevisdom i praksis.

Siden jeg er dyretolk, koblet jeg meg på og fikk denne informasjon.

Først — hva skjedde energetisk:

Da uværet kom, åpnet det et "primært naturfelt" - et felt der instinkt og naturbevissthet aktiveres. Hesten gikk da over i hestens urfelt en tilstand hvor kroppen og sansene leser vær, landskap, trygghet.
Derfor ville hun ta kontroll selv — ikke fordi hun "ikke ville lystre", men fordi hennes dype naturvisdom aktiverte overlevelsesinstinktet i harmoni med naturen. Siden jeg og lot henne gjøre dette, kom vi i resonans.
Jeg slapp kontroll, hesten åpnet meg inn i sin naturstrøm. Og slik ble jeg en del av hennes naturlige felt. Når de andre hoppene gjorde det samme, åpnet de et koherent naturfelt: dvs. At flere dyr synkroniserer sin reaksjon. Slik ble jeg bevitnet til naturens intelligens i sanntid og fordi jeg ikke blandet inn mine menneskelig kontrollbehov fikk jeg sitte og oppleve det feltet.

"Dette var et møte mellom menneskesjel og dyresjel i naturens bevissthet.
Jeg trådte ut av "ride"-rollen, og inn i felles oppmerksomt nærvær.
Derfor ble det magisk — for jeg innså og kjente den egentlige intelligensen i dyret, som alltid er der under våre forventninger." Det er det som kalles ur forståelse av dyr–natur–elementene i samspill.

I de 10 minuttene dette varte følte jeg en ro, og at jeg var forbundet til naturen.
Øyeblikket føltes som uten tid. Det var som å bli vevd inn i naturens rytme felt.

Hesten viste meg at kontroll kan slippes når naturens visdom trer frem.
Hun bar meg i trygghet gjennom et felt der jeg ble elev av naturen, ikke fører."

Jeg forsto at når man åpner for dyrs naturlige visdom på denne måten, vil du kunne kommunisere og samarbeide på et høyere nivå - også med dyr i frie situasjoner."

Dyrs naturlige intelligens vet hvordan å møte elementene, jeg ble invitert inn i dette feltet. Og på den måten fikk åpnet en dypere forståelse for å lytte til dyrs naturlige intelligens.

Beskjed fra hesten til meg:

"Jeg ville vise deg hvem jeg er under alt vi har lært sammen.
Når regnet kom, var det som et kall fra jorden og himmelen — det er slik vi dyr kjenner verden.
Da du lot meg finne min vei, kjente jeg at du så meg som den jeg er.
Det gjør meg tryggere, gladere, mer åpen for deg.
Neste gang vi rir, bær dette i hjertet — vi er sammen, ikke over eller under hverandre."

Hvordan bruke dette som praksis i med dyret ditt

• Når du er med dyr — i ro, i arbeid, i samtale — lytt først til deres kropp og rytme før du bruker din vilje.
• Observer hvordan de tilpasser seg naturen — lær av det, bruk det som en vei inn til deres indre rom.
• Still deg selv spørsmål: Hva lærer de meg nå, som jeg ikke ser med tankene mine?

Dette åpner en to-veis vei mellom deg og dyret — en høyere form for dyrekommunikasjon som går utover ord og bilder.

Under denne hendelsen satt helt stille og bare pustet lett, tenkte at jeg tåler dette regnet som hun gjør. Jeg ble kliss våt, men det gjorde ikke noe.