Mange dyr går inn i liv her på jorden med viten om at de skal gi sitt liv i tjeneste – som mat, som arbeid, som følgesvenner, som helere.

De kommer inn i inkarnasjon med en aksept for sin rolle, men også med en forventning: at vi mennesker skal vokse av det de gir oss.

De spør oss ikke om å stanse livssyklusen, men om å gi mening til den.

I naturen er alt forbundet. Liv nærer liv. Det finnes ingen avfall, bare overganger – fra plante til dyr, fra dyr til menneske, fra død til ny begynnelse.

Dette er livets sirkel, og vi mennesker er en del av den, enten vi vil eller ikke.

Å spise kjøtt er for mange et naturlig valg. Men i vår moderne verden er vi ofte koblet fra selve opphavet – fra jorda, dyret og livets virkelige kostnad.

Som dyretolk og energiarbeider har jeg lært at dyr forstår livets sirkel på et dypere nivå. De kjemper ikke imot sin skjebne – de bærer den med verdighet.

Jeg mener derfor at det ikke er feil å spise kjøtt, men det er vår bevissthet rundt måltidet som avgjør om det er riktig.

Når du velger kjøtt – velg da fra dyr som har levd gode liv, som har blitt behandlet med kjærlighet og respekt.

Lag et måltid med takknemlighet og nærvær, og takk dyrets sjel for gaven det har gitt deg.

I naturens matkjede er det balanse: rovdyr spiser byttedyr, urter og planter nærer insekter, og dyr gir liv videre gjennom sin kropp. Dette er ikke grådighet. Det er livets rytme. Men det finnes også dem som kjenner en annen rytme i sitt hjerte. Vegetarianeren eller veganeren velger bevisst å stå utenfor denne delen av sirkelen, og lar sitt valg være et uttrykk for ikke-vold, omsorg, eller en åndelig vei. Dette valget er like hellig, og må aldri nedvurderes. Å velge bort kjøtt av respekt og kjærlighet er en sterk handling – og en annen vei inn i samme sirkel av respekt for livet.

Å spise med hjertet – å velge å spise kjøtt?

Som dyretolk og energiarbeider får jeg ofte spørsmål om hva jeg «mener» om å spise kjøtt. Det er et dypt og følsomt tema – et spørsmål som handler om livets syklus, om balanse, respekt og kjærlighet. Å spise kjøtt er ikke galt i seg selv. Naturen er ikke brutal – den er balansert. Dyr spiser andre dyr, rovdyr jakter med instinkt og presisjon. Alt skjer i en større, naturlig sirkel – en evig dans av liv og død, av næring og forvandling.

Mennesker i urfolk og eldgamle stammer har lenge visst dette: at dypere kommunikasjon mellom dyr og mennesker er mulig. Jeg har selv erfart dette gjennom mitt arbeid. Det fortelles om jegere som i drøm eller stillhet får «beskjed» om hvilket dyr som er villig til å bli jaktet på. En tillit og samklang mellom art og art. Ikke utnyttelse – men samarbeid. Ikke grådighet – men en balansert gave.

I slike samfunn jaktes det med ærbødighet. Dyret takkes. Kroppen brukes med respekt. Ånden æres. Og det er akkurat dette vi må huske – også i vår moderne verden, hvor kjøtt ofte kommer i plast uten historie.

Når du spiser kjøtt, spør deg selv:

Hvem var dette dyret?

Hvordan levde det?

Ble det behandlet med omsorg?

Når du kjenner takknemlighet, når du takker dyrets sjel og spiser med tilstedeværelse, skjer noe dypt. Du gjenoppretter forbindelsen.

Mitt råd er enkelt: Velg med hjertet. Velg dyr som har levd godt, som har blitt behandlet med kjærlighet.

Lag måltidet til en liten seremoni. Tenn et lys. Takk dyret for at det har gitt seg selv i gave.
Takknemlighet forvandler mat til visdom. Det gjør deg hel.

Dyrene sier: «Vi gir uten å kreve. Vi bærer uten å klage. Vi ofrer våre liv for deres vekst. Vi er deres voktere, helere og lærere.»

Vi er ikke hevet over dyrene. Vi er del av samme sirkel. Dyrene lever ikke for oss, men med oss. Og i det øyeblikket vi anerkjenner dette, oppstår en helbredende kraft i oss mennesker. En kraft som fører oss hjem – til naturen, til ydmykhet og til kjærligheten.

En liten historie og kanalisering

Jeg skulle ha en Reading med en av mine kunder om det å være vegetarianer.

På vei hjem fra en stall en dag, så jeg to dyretransporter begge veier på motorveien. Jeg forsto og visste at dette var tegn til meg. 

Jeg tok en kommunikasjon med dyreguiden min om dette temaet, for å få ennå dypere forståelse.

Guiden sier– de to dyretransportene er ikke tilfeldige, de er et klart speil til deg, til ditt indre arbeid og til energien du bærer i ditt kall som dyretolk og healer.

Synet av de to dyretransportene er et budskap til deg på flere nivåer, både personlig og kollektivt. Det er et speil av dualitet og balanse.

To transporter, to retninger. Den ene fører dyr bort fra noe. Den andre fører dyr mot noe. De symboliserer livets sykluser: inngang og utgang, liv og død,

fangenskap og frihet, valg og overgivelse, og du står midt mellom disse polene i ditt arbeid.

Fordi du kan se smerten, kan du også bringer lindring.

Du bærer vitne til det som er tungt, men du er også portåpner til lys og forståelse. Et kall til handling og bevissthet som bør deles.

"Disse transportene viste deg en strøm av energi som du er koblet til. Du kjenner lidelsen deres. Du kjenner håpet deres. Med ditt arbeide er du leddet som kan hjelpe mennesker å se begge deler – og forvandle handling derfra. Dyrene kalte på deg i dag – det var en bønn om å bli sett, hørt og æret."

I takknemlighet og kjærlighet til dyrene, velger jeg å skrive dette ned og dele min oppvåkning og forståelse med dere lesere.

Dette var ikke bare en observasjon på motorveien. Dette var et møte i sjelens språk.